"Nei, hvorfor skulle jeg være redd? Jeg visste jo ikke om noe jødeforfølgelser og slikt, så det vakke no å være redd for.”

Leif var bare 9 år gammel da 2. verdenskrig kom til Norge, og ble tilfeldigvis nabo med Vidkun Quisling. Han husker godt hvordan de gjemte seg bak gardinene når Quisling og kona ble hentet med politieskorte når de skulle steder, men et av de sterkeste minnene er flukten til Sverige i 1942, som moren og faren fikk organisert rett før arrestasjonen av jødiske kvinner og barn begynte.

Etter krigen flyttet Leif til Tyskland for å utdanne seg til tannlege, og beskriver denne tiden som en av de beste i sitt liv. Leif forteller om et fravær av samtaler om Holocaust etter krigen, nære vennskap han har dannet, hvordan Oslo har forandret seg fra han var liten, og hvordan det føles å ha blitt eldre.

Forteller: Leif G.
Intervjuer: Nike D.
04.10.2023, Fornebu

Miniatyrbilde: Frogner, Karl Harstad. 1950. Hentet fra Oslobilder.no Originalbildet er modifisert.